Utvalget har redegjort for det nordiske samarbeidet fram til avgivelsen av utredningen om personforsikringslov i pkt 0.3 i NOU 1983:56 s 22 -23. Der har utvalget også redegjort for sitt prinsipielle syn på betydningen av nordisk lovsamarbeid.

Det danske forsikringsavtalelovutvalget ble oppløst i 1983 uten at det hadde lagt fram noen utredning. Danmark har siden ikke deltatt aktivt i det nordiske samarbeidet. Også det finske utvalget er oppløst, men her har arbeidet fortsatt i en arbeidsgruppe nedsatt av Justitiedepartementet.

Det nordiske samarbeidet siden 1984 har vært om skadeforsikring. På samme måte som under arbeidet med personforsikring har de nordiske utvalgene også under arbeidet med skadeforsikringslov lagt stor vekt på det nordiske samarbeidet. Utvalgene har også her greid å nå fram til tekster som har stor grad av likhet når det gjelder systematikk, og løsningen av de ulike spørsmål er i hovedtrekkene stort sett de samme. Fordi de andre utvalgene ennå ikke er ferdige med sine utredninger, er det for tidlig å si noe om i hvor stor grad det vil være likheter i detaljene.

I pkt 0.3 i NOU 1983:56 har utvalget pekt på enkelte forhold som har komplisert det nordiske lovsamarbeidet. Disse forholdene har i noen utstrekning gjort seg gjeldende også under arbeidet med skadeforsikring, og vært medvirkende til at det norske utvalget har blitt ferdig før det finske og svenske.

Den finske arbeidsgruppen tar sikte på å legge fram sin utredning om skadeforsikring i løpet av 1987 og det svenske utvalget sin utredning i 1988.

I Finland og Sverige har det nasjonalt vært arbeidet med personforsikring parallelt med det nordiske samarbeidet om skadeforsikring. Den finske arbeidsgruppen var ferdig med utredningen om personforsikring i 1985 og det svenske utvalget med sin i 1986 (SOU 1986:56).

Utvalget avga i desember 1983 en delutredning med forslag til lov om personforsikring. Utredningen er trykt som NOU 1983:56 . Om arbeidet i utvalget fram til avgivelsen av denne utredningen, vises til pkt 0.2 i NOU 1983:56 s 22 . Siden har utvalget utelukkende arbeidet med skadeforsikring. I denne perioden har det vært avholdt i alt 37 alminnelige utvalgsmøter og 5 møter mellom representanter for forsikringsavtalelovutvalgene i Finland, Norge og Sverige. Under arbeidet med skadeforsikringsloven har ved enkelte anledninger representanter fra forsikringsnæringen vært til stede for å legge fram synspunkter på utvalgets forslag. Utvalget har også mottatt en rekke skriftlige henvendelser fra næringen, først og fremst fra sjøforsikringsnæringen.

I kapittel 8 er det foreslått regler om skadeoppgjør, renter og foreldelse. Med enkelte presiseringer og unntak foreslås det en lovfesting av gjeldende vilkårsbestemmelser hvor selskapene har forbeholdt seg full ansvarsfrihet ved svik i forbindelse med forsikringsoppgjøret.

Det er dissens i utvalget når det gjelder forsikringstagerens rett til renter av erstatningsbeløpet og om frist for å gi melding om forsikringstilfellet. Flertallsfraksjonene foreslår regler som i det vesentlige innebærer en videreføring av gjeldende rett.

Kapittel 9 inneholder særregler om kollektiv forsikring som er helt nye i forhold til gjeldende lov. I den utstrekning kollektiv forsikring ikke er særregulert i dette kapitlet, får lovens alminnelige regler også anvendelse på kollektiv forsikring « så langt de passer ». Det foreslås særregler som stiller krav til innholdet av en kollektiv forsikringsavtale, informasjon om forsikringen, om ikrafttreden og opphør av dekningen og om meldinger fra og til medlemmene av en kollektiv forsikringsordning.

Kapittel 10 gjelder nemndbehandling av tvister i skadeforsikring. Forslaget svarer stort sett til den nemndsordningen som er foreslått i utkast til personforsikringslov kap. 11. Etter dette forslaget foreslås det ikke lovfestet noen særskilt nemndbehandling, men at det eksisterende avtaleverket mellom Norges Forsikringsforbund og Forbrukerrådet videreutvikles.

Kapittel 11 inneholder regler om ikrafttreden, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover. Det foreslås at den nye loven som hovedregel gis anvendelse på forsikringsavtaler som er inngått før lovens ikrafttreden.

Kapittel 5 i lovutkastet inneholder regler om premiebetaling. Det foreslås her regler om premiens forfallstid, om følgene av at den ikke betales ved forfall og en nærmere regulering av tidspunktet for når premien skal anses å være betalt. Det foreslås en ny regel som gir forsikringstagere som uforskylt er blitt forsinket med premiebetalingen en ekstra betalingsfrist på 3 måneder før forsikringsdekningen faller bort.

I kapittel 6 er det tatt inn regler om erstatningsberegningen, taksert forsikringsverdi og dobbeltforsikring. Dessuten reguleres selskapets ansvar for redningsomkostninger her.

Kapittel 7 inneholder regler om tredjemanns rett etter forsikringsavtalen. Det ene hovedspørsmål som reguleres her er i hvilken utstrekning en forsikring gjelder til fordel for andre enn forsikringstageren (medforsikring av tredjemann) og hvilken stilling en tredjemann skal ha i forhold til selskapet. Utvalget forslår regler som vil klargjøre hvem som har stilling som medforsikret, og som dels vil innebære en utvidelse og dels en innskrenkning av kretsen av de medforsikrede i forhold til gjeldende rett.

Forsikringsavtalelovutvalget legger her fram utkast til ny lov om avtaler om skadeforsikring (skadeforsikringslov). Sammen med det utkast til personforsikringslov utvalget la fram i NOU 1983:56 vil loven avløse den någjeldende forsikringsavtaleloven av 1930.

Det utkast til skadeforsikringslov som utvalget legger fram avviker – som personforsikringslovutkastet – i form og innhold ganske sterkt fra reglene i den någjeldende forsikringsavtaleloven. Det foreslås lovregler på områder som i dag ikke er lovregulert, eller i alle fall svært mangelfullt regulert. Dette gjelder blant annet selskapenes informasjonsplikt og kollektiv forsikring. Det foreslås også nye regler på områder som er regulert i gjeldende lov, blant annet om forutsetningene for selskapets ansvar og tredjemanns rett etter forsikringsavtalen. De reglene utvalget foreslår i nærværende utkast, er, som i utkastet til personforsikringslov, for en stor del i samsvar med gjeldende vilkår og selskapspraksis.

Nedenfor følger en oversikt over hovedpunktene i lovutkastet.

Kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser. Det er blant annet her regler som fastslår lovens avgrensning til skadeforsikring og definisjon av en rekke sentrale begreper i loven. Det fastslås også her at loven som utgangspunkt skal være preseptorisk. Dette gjelder imidlertid ikke for forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet når næringsvirksomheten hovedsaklig foregår i utlandet, forsikringen knytter seg til registreringspliktig skip eller luftfartøy eller til varer under internasjonal transport, herunder transport til og fra norsk kontinentalsokkel.

Kapittel 2 innholder helt nye regler om selskapets informasjonsplikt i forbindelse med inngåelsen av forsikringsavtalen og i forsikringstiden. Tilsynsmyndigheten skal påse at informasjonsplikten overholdes.

I kapittel 3 er det tatt inn regler om inngåelsen av forsikringsavtalen, og om når selskapets ansvar begynner å løpe. Videre er det foreslått regler om forsikringstagerens og selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet. Det er foreslått at forsikringstageren når som helst skal kunne avbryte forsikringsforholdet. Videre er det foreslått regler om selskapets rett til å endre forsikringsvilkårene i forsikringstiden og det økonomiske oppgjøret når forsikringsforholdet blir brutt.

Kapittel 4 inneholder regler om selskapets adgang til å reagere med nedsettelse av ansvar eller med full ansvarsfrihet ved brudd på forutsetninger for dets ansvar. Det er her regler om forsikringstagerens plikt til å gi risikoopplysninger ved inngåelsen av forsikringsavtalen og senere i forsikringstiden, om sikredes fremkallelse av forsikringstilfelle og om plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle. I kapitlet er det også tatt inn regler som regulerer selskapets adgang til å forbeholde seg ansvarsfrihet eller sette ned erstatningen ved endring av risikoen. I næringsforsikring er det åpnet for at selskapene i en viss utstrekning skal kunne gjøre gjeldende slike klausuler uten hensyn til om forsikringstageren er noe å bebreide.