Forsikringsavtalelovutvalget legger her fram utkast til ny lov om avtaler om skadeforsikring (skadeforsikringslov). Sammen med det utkast til personforsikringslov utvalget la fram i NOU 1983:56 vil loven avløse den någjeldende forsikringsavtaleloven av 1930.

Det utkast til skadeforsikringslov som utvalget legger fram avviker – som personforsikringslovutkastet – i form og innhold ganske sterkt fra reglene i den någjeldende forsikringsavtaleloven. Det foreslås lovregler på områder som i dag ikke er lovregulert, eller i alle fall svært mangelfullt regulert. Dette gjelder blant annet selskapenes informasjonsplikt og kollektiv forsikring. Det foreslås også nye regler på områder som er regulert i gjeldende lov, blant annet om forutsetningene for selskapets ansvar og tredjemanns rett etter forsikringsavtalen. De reglene utvalget foreslår i nærværende utkast, er, som i utkastet til personforsikringslov, for en stor del i samsvar med gjeldende vilkår og selskapspraksis.

Nedenfor følger en oversikt over hovedpunktene i lovutkastet.

Kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser. Det er blant annet her regler som fastslår lovens avgrensning til skadeforsikring og definisjon av en rekke sentrale begreper i loven. Det fastslås også her at loven som utgangspunkt skal være preseptorisk. Dette gjelder imidlertid ikke for forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet når næringsvirksomheten hovedsaklig foregår i utlandet, forsikringen knytter seg til registreringspliktig skip eller luftfartøy eller til varer under internasjonal transport, herunder transport til og fra norsk kontinentalsokkel.

Kapittel 2 innholder helt nye regler om selskapets informasjonsplikt i forbindelse med inngåelsen av forsikringsavtalen og i forsikringstiden. Tilsynsmyndigheten skal påse at informasjonsplikten overholdes.

I kapittel 3 er det tatt inn regler om inngåelsen av forsikringsavtalen, og om når selskapets ansvar begynner å løpe. Videre er det foreslått regler om forsikringstagerens og selskapets rett til å avbryte forsikringsforholdet. Det er foreslått at forsikringstageren når som helst skal kunne avbryte forsikringsforholdet. Videre er det foreslått regler om selskapets rett til å endre forsikringsvilkårene i forsikringstiden og det økonomiske oppgjøret når forsikringsforholdet blir brutt.

Kapittel 4 inneholder regler om selskapets adgang til å reagere med nedsettelse av ansvar eller med full ansvarsfrihet ved brudd på forutsetninger for dets ansvar. Det er her regler om forsikringstagerens plikt til å gi risikoopplysninger ved inngåelsen av forsikringsavtalen og senere i forsikringstiden, om sikredes fremkallelse av forsikringstilfelle og om plikt til å avverge og gi melding om forsikringstilfelle. I kapitlet er det også tatt inn regler som regulerer selskapets adgang til å forbeholde seg ansvarsfrihet eller sette ned erstatningen ved endring av risikoen. I næringsforsikring er det åpnet for at selskapene i en viss utstrekning skal kunne gjøre gjeldende slike klausuler uten hensyn til om forsikringstageren er noe å bebreide.