Om behovet for ny lovgivning siteres følgende fra pkt 0.4.1 i NOU 1983:56 (s 23-24) som også gjelder for skadeforsikring:
« Den någjeldende forsikringsavtaleloven har generelt fungert tilfredsstillende i de mer enn 50 år den har virket. For sin tid gikk den langt i å verne forsikringstakerne mot urimelige avtalevilkår fra selskapenes side. Samtidig har loven i liten grad virket hemmende på en fornuftig produktutvikling innen forsikring. Dette vil imidlertid ikke si det samme som at loven nå ikke kan være moden for revisjon. Femti år er i seg selv en lang tid for en lov. Forsikringsbransjen har siden 1930 gjennomgått en stor utvikling. Nye forsikringsformer er kommet uten at dette har gitt seg utslag i FALs regulering av forsikringsavtalen. Dette gjelder først og fremst den kollektive forsikring som FAL ikke inneholder regler om.
Synet på forbrukervern har også endret seg. Vernebestemmelsene i FAL har som siktemål å verne mot urimelige avtalevilkår. I dag har forbrukervernet et videre perspektiv. Forbrukerne skal også sikres informasjon og rådgivning, et raskt skadeoppgjør, det skal eksistere konfliktløsningsmekanismer som fungerer raskt og billig m v Se nærmere pkt 02 og 0.5.3 (i NOU 1983:56 ) hvor innholdet av « forbrukervernet » er utdypet. Det kan også pekes på svakheter ved FALs vern mot urimelige avtalevilkår. I mandatet er det særlig pekt på lovens § 14. Når ikke spørsmålet om revisjon av lovens verneregler har presset seg fram tidligere, har dette sammenheng med at selskapenes vilkår og praksis på flere punkter har gitt forbrukerne en bedre rettsstilling enn det som følger av lovens minstekrav. Prinsipielt mener imidlertid utvalget at forbrukervernet bør baseres på lovfestete rettigheter. »

Det som her er sitert tar særlig sikte på forsikring i forbrukerforhold. Men også innen næringsforsikring har det skjedd en utvikling som har medført et behov for en generell gjennomgang av 1930-loven. I de enkelte kapitler i utredningen vil vi komme nærmere inn på punkter hvor det gjør seg gjeldende reformbehov.